Vi lar § 1 i «Plan for den thoten-vardalske Laaneindretning» som ble naadigst aprobert ved høyeste Resolusjon av 15.februar 1854, fortelle hvorfor banken ble etablert:

«Hensigten af denne Indretning, som oprindeligen er dannet ved frivillig Indskud af forskjellige Mænd i Toten og Vardal, er at understøtte virksomme Medborgere med Discontolaan under opstaaende Trang til Driftscapital. Dessuden skal Indretningen virke som Sparebank ved at mottage Indskud i Penge og gjøre samme frugtbringende for Eieren ved Forrentning.»

Framsynte menn med foged Hans Sverre Sommerfeldt i spissen hadde sett at det var behov for en bank, og de hadde klart å reise en startkapital på 2507 spesidaler ved at 156 lokale «investorer» tegnet seg for grunnfond. Vi ser at dagens «gründere» den gangen ble betegnet som «virksomme Medborgere», og at bankens hovedmålsetting var å stimulere til næringsutvikling. Skildringer fra dagliglivet på Toten sier noe om at personkundene den gangen ikke utgjorde noe stort marked for bankene.

Bankens markedsområde dreide seg i starten geografisk sett om kommunene Vestre Toten, Østre Toten og Vardal, og banken fikk dermed navnet Toten-Vardalske Sparebank. Virksomheten ble fra starten av drevet på den måten at banken arrangerte kundemøter i leide lokaler. Der møtte bankens eneste ansatte, som var både kasserer og bokholder, sammen med minst to av direksjonens medlemmer. De første kundemøtene ble holdt på Frydenlund ved Sukkestad-sletta og på Nordre Stenslie i Nordlia. Senere ble det holdt slike møter i Aas kommunelokale i Vestre Toten, og på Hunn i Vardal.

Det skulle vise seg at det var vanskelig å betjene et såpass stort marked som Toten og Vardal utgjorde. Ved Hunnselvas utløp vokste Gjøvik by fram og utviklet seg til et kommunikasjons- og industrisenter, og her etablerte både Gjøvik Sparebank og Gjøvik og Omlands Kreditbank seg. Forstanderskapsmedlemmer fra Vardal var ikke fornøyd med Toten-Vardalske Sparebanks innsats i Vardal kommune, og i 1898 ble det lagt fram forslag om deling av banken. Etter mange og lange forhandlinger ble banken delt i Totens Sparebank og Vardals Sparebank i 1909.

Helt fram til denne delingen hadde banken arrangert sine kundemøter i leide lokaler. Fra 1855 til 1860 ble møtene holdt på Groseth i Nordre Toten (bygningen på bildet), fra 1860 til 1895 på Mellom-Rustad på Kapp, fra 1895 til 1902 på Nedre Rustad og fra 1902 til 1918 på Vestre Valle på Lena. For kundene i Vestre Toten ble møtene hele tida holdt på Aas kommunelokale. Fra 1920 holdt banken fast kontordag i lokale leid i Central Hotell på Raufoss, mens Bøverbru, Eina og Skreia fikk faste kontordager. I 1910 kjøpte banken Vestre Valle, og dermed var den for første gang eier av eget hus. I 1916 ble denne eiendommen imidlertid solgt til Østre Toten kommune som skulle anvende den til mønsterbruk eller småbrukerskole. Dermed ble banken leietaker igjen, denne gangen på Østre Valle, og i 1921 kjøpte den denne eiendommen. Med eiendommen fulgte også ei tomt som lå inntil hovedgata på Lena, og i 1959 kunne banken flytte inn i nybygg på denne tomta.

I 1961 satte Totens Sparebank i drift en bankbuss som betjente 13 holdeplasser rundt om på Toten. Denne erstattet de ukentlige kontordagene på Eina, Bøverbru og Skreia, og den ble meget populær for totninger som bodde utenfor tettstedene. Etter at tre bankbusser var slitt ned, var tida for denne formen for kundebetjening ute, og i 1986 ble virksomheten lagt ned.

I mellomtida hadde banken åpnet filial på Eina i 1970, på Skreia i 1971 og på Kapp i 1972.

På Raufoss ble de leide lokalene i Central Hotell etter hvert for små, og i 1971 ble filialen flyttet til Finnsgården. I 1977 ble filialen flyttet til Torvet, hvor den fortsatt holder til.

Allerede etter 20 år var det klart at hovedkontoret på Lena også måtte ha mer plass, og i 1984 kunne virksomheten flytte over gata til Vallehaven. Her holder banken fortsatt til, men også her har virksomheten vokst ut av huset og opp på naboeiendommen Audheimgården.

I 1990 åpnet Totens Sparebank et salgskontor på Gjøvik. Dette ble snart til en fullservice filial som har vokst ut av lokalene på tre steder før den nå er tilbake på startstedet i Storgata 7.Og ekspensjonen har fortsatt.

I 1997 åpnet banken filial i Feiring i Eidsvoll kommune, og i 2000 på Hamar. I 2007 åpnet vi vårt andre kontor i Eidsvoll - på Råholt, og i 2010 ble avdelingsbank Eidsvoll åpnet i Sundet som det tredje kontoret i Eidsvoll kommune. I 2012 åpnet vi salgskontor på Biri.

I jubileumsåret har vi tilsammen 10 kontorer i Østre og Vestre Toten, Gjøvik, Hamar og Eidsvoll.